GÅGATA VÅR
Gågata vår -
byens viktigste møteplass!
Før bygde vi våre byer for mennesker, så kom bilen. Deretter ble mange byer og tettsteder først og fremst tilpasset bilen og så døde livet i byene ut, de ble mennesketomme og utrivelige. Det har byer verden over opplevd!
Derfor innser stadig flere at vi først og fremst må bygge våre tettsteder og byer for oss mennesker, for det er vi som skaper skaper liv og aktivitet.
Man har stengt gater for biltrafikk for å bøte på noen av skadene som ble gjort, men man gjør fortsatt feiltrinn. Fortsatt får bilene alt for ofte førsteprioritet. Bilen gjør ikke byen koselig for mennesker og selv om den er et fremkomstmiddel kan den være til stort hinder, f eks for gående. Glengsgata er fin, men jeg tror den kunne blitt enda finere hvis den f eks ble delvis enveiskjørt og det dermed ble skapt mer plass for gående og fortausaktiviteter.
Sarpsborg har landets eldste gågate, som vi i Sarpsborg Arbeiderparti ønsker skal være attraktiv og full av byliv. Her er det så absolutt muligheter for utvikling, men da må vi alle spille på lag.
Vi har også et flott torg som snart er klart for en høytidelig gjenåpning etter å ha gjennomgått en stor forbedring. Bedre byrom skaper mer byliv. De blir gode møteplasser for oss mennesker og vi er i oss selv byens største attraksjon.
Hvordan skapes gode byrom? Gode fysiske kvaliteter er viktig, ikke for store dimensjoner, pene bygninger, lys, trær, planter og gjerne vann. Alle våre sanser – syn, hørsel, lukt – er tilpasset våre gange og derfor er det avgjørende å ta hensyn til det når vi skal utvikle framtidens byer – menneskelig dimensjoner. Vi liker å bli invitert.
Vi liker variasjoner, nærhet, at det gjøres litt spennende. Smug med små butikker og cafèer er populære. Kan det være mulighet for å åpne noen av byens bakgårder og gjøre dem til lune møteplasser og spennende variasjoner i gatebildet? Hvor spennende er ikke de trange smugene med små butikker og cafèer tett i tett, som man kan finne i andre land og byer når man er ute og reiser!? Jeg skulle ønske jeg kunne gå inn her og finne noen spennende, kanskje til og med å kunne gå gjennom hele kvartalet!
De mest attraktive handlegatene i verden har 15 til 20 butikker pr 100 meter. Butikker og spisesteder bør bidra til en god opplevelse og invitere oss ved åpne, tiltalende vinduer i gateplan og gjerne med å skape innbydende overganger mellom gata og seg selv. Gode eksempler er blomsterbutikker og frukt- og grønnsaksutsalg med fargeglade varer utstilt utenfor eller spisesteder med trivelige uteserveringer.
Når vi har gått en stund trenger vi koselige plasser hvor vi kan sette oss ned for å hvile, se på bylivet og kanskje prate med noen. Det er viktig at f eks gågata har god tilgang på uformelle og gode sitteplasser, uten kjøpepress og hvor man kan føre samtaler uten å være plaget av støy.
Gode byrom er helsefremmende, for de bidrar til trivsel og til utendørs opphold og aktivitet, for folk i alle aldre. Jeg vil til slutt anbefale alle byintereserte å lese boka Byer for mennesker av Jan Gehl.
Et koselig og livlig bysentrum er på alle måter viktig for den samfunnsutviklinga og den forbedringen i levekår som vi ønsker oss her i kommunen!
Grethe-Lise Lunde Ingerø
Folkevalgt og listekandidat
Medlem av Sarpsborg AP
Kommentarer
Det er selvsagt meget flott med en vel fungerende gågate i et levende bysamfunn – men f eks i Lillestrøm får en det ikke til å fungere like godt! Det er virkelig forunderlig for der lider de næringsdrivende og de handicappede har store problemer med å ta seg fram på en god måte pga mange hindringer m m!
Gågaten i Sarpsborg er nydelig!! Ikke så lenge siden jeg spaserte gjennom den!
Må jo hjem av og te å se hvordan det står til i den byen jeg flytta fra for 30 år siden!
Hyggelig å høre Dagfinn Torp. Har du noen tanker om hvordan den kan bli enda bedre? :-)
Jeg liker å ta bilder, men må beklage at mitt lille kompaktkamera (Samsung NV8) sliter med kontraster. Er det noen som kan mye om fotografering som har noen gode tips, annet enn å kjøpe et dyrere kamera? Det er hyggelig å ta bilder av vår fine kommune – når sola skinner :-)
Intervju med Jan Gehl!
Jan Gehl skriver i sin bok “Livet mellem husene” at kvalitetsforbedringene i byrommene i Københavns indre by har resultert i en betraktelig vekst i bylivet. Byens befolkning har ikke økt, MEN – det har interessen for å bruke byens offentlige rom.
Apropos “Før bygde vi våre byer for mennesker”
Ja, men, Hvordan? . . . er det sentrale spørsmålet.
Svar:
Vi etablerte fabrikker og dermed flyttet menneskene dit det var jobber.
I dag er det omvendt. I dag flytter fabrikker, næringer og andre former for arbeidsplasser . . . dit menneskene ønsker å være. I fremtiden vil dette faktum bli mer og mer tydelig og fremstå som den viktigste årsaken for at vi skal bygge opp og pleie vårt omdømme med et økt og bevisst fokus.
Bevisstheten rundt omdømmebygging og det å gjøre seg attraktivt for de smarteste hodene og høyere utdannede menneskene er stadig økende. I de senere årene har også økonomisk forskning viet disse temaene betydelig oppmerksomhet.
Det er muligens den amerikanske forfatteren, økonomen og professor Richard Florida (som er en av verdens fremste forskere og forelesere på emnet ”regional utvikling og verdiskapning”) som har gitt det største bidraget til forskingen på dette temaet. Han har gjennom sine studier av en rekke storbyregioner i både Amerika, Asia og Europa utviklet en teori som viser hvordan egenskaper ved stedet er viktig for å tiltrekke den beste kompetansen. Hans forskning og publikasjoner har satt dagsorden for en global samtale om kreativitetens kraft og kultursektorens betydning for by- og næringsutvikling.
Den tradisjonelle metoden går ut på at steder som klarer å legge til rette for et godt næringsliv (business climate) også vil tiltrekke mange nyetableringer. Dette er den vanligste oppfattningen og metoden for tilretteleiing for nye etableringer av næringsklynger.
Florida forfekter ikke denne teorien, men bringer heller en ny dimensjon til den. Hans forskning viser at dagens høyt utdannede og kreative personer er svært mobile og søker primært etter miljø hvor de kan utfolde seg både faglig og personlig. Følgelig er løsningen å utvikle steder ved å legge til rette for et godt ”people climate” dersom man ønsker å tiltrekke seg akkurat denne typen mennesker.
Floridas forskning peker på at regioner som tiltrekker seg høyt utdannede og kreative personer (som han angir som ”Den kreative klassen”) stiller sterkest i konkurransen om arbeidsplasser og nye næringer.
I følge Richard Florida ligger årsaken i ”De tre T’er” som han beskriver slik:
- Den første T-en står for toleranse som er en viktig kvalitet ved steder som ønsker å tiltrekke seg høyt utdannede personer.
- Den andre T-en står for talent, som kjennetegner medlemmene av “Den kreative klassen”.
- Den tredje T-en står for teknologi, som framstår som resultatet – i form av kunnskapsbaserte arbeidsplasser.
En oppdatert teknologisk infrastruktur, herunder kompetanseinstitusjoner er viktig. At det finnes andre såkalte talenter på stedet er også viktig.
Moderne arbeidstakere skifter arbeidsgivere ofte, så de vil gjerne vite at det finnes et interessant sosialt og kulturelt miljø hvor de kan bevege seg.
Steders egne kulturverdier er derfor svært viktig
Steder med stor åpenhet, toleranse og diversitet scorer høyt på Floridas indekser.
Richard Floridas forskning og hans karismatiske formidling har inspirert mange norske og Europeiske byer/regioner til å utvikle strategier og visjoner for å anvende kreativitet som et strategisk virkemiddel.
De tre T-ene er et sentralt begrep som Florida benytter for å beskrive egenskaper ved stedene hvor den kreative klassen klumper seg sammen.
De høyt utdannede har preferanser for steder med bestemte egenskaper som åpenhet, toleranse og mangfold. Disse egenskapene er med på å gjøre stedet inspirerende, og gi impulser og ideer.
Samtidig indikerer disse egenskapene at det er mulig for mange typer mennesker å etablere seg på stedet.