En stor dag for byen!

Nå blir utfordringen å bruke disse arealene godt, samt å sørge for at Hafslund leverer det innholdet de har forespilet.

Jeg syns også man burde vurdere å bygge en tofeltsbro fra Borregaardsjordene over til Hafslundbyen, og dermed gi Hafslundbyen kort vei til en tenkt togstasjon i dette området. En slik bro vil være betydlig billigere for staten/kommunen, da den krysser elva på et mye smalere punkt enn den firefeltsbrua som er tenkt over til Hafslundøy. Noe av pengene man sparer kan brukes på å ruste opp dagens bru over fossen.

Når det gjelder de lokale politikerne som klager på arealbruken, så har jeg mange kommentarer på det.

For det første spør Bugge om hva som hadde skjedd om alle kommuner hadde gjort som Sarpsborg, men dette er ikke et gyldig poeng, fordi det er ikke alle kommuner som har den muligheten med et stort konsern bak seg.

Istedet for å fokusere på et par hundre tapte mål, så burde man heller se på norsk landbrukspolitikk i sin helhet, titusener av mål har grodd igjen det siste tiåret.

Hadde det ikke vært for vitenskapen, så hadde ikke verden klart å brødfø så mange som de gjør. Dagens jordbruksområder har en yield som er 10-15 ganger så god som f.eks under romertiden. Det er ikke antall kvadratmeter jord som bestemmer hvor mye mat som er tilgjenglig, det er også hvordan man bruker den. Hafslundbyen representerer teknologien og dens potensiale.

Jeg håper SA følger opp med flere saker om Hafslundbyen framover, hva er det Hafslund konsernet ser for seg nå? Hvilken horisont har vi? Hvilke muligheter?

“Jordvern er viktig. Men vi har et prosjekt som er så godt og viktig at jordvernet må vike akkurat her.”

Dette er et utsagn som (i substans) går igjen i by etter by, i sak etter sak.
Dette skal være et pilotprosjekt, et utstillingsvindu, et eksempel til etterfølgelse. Hvordan kan det bli det når det ikke kan kopieres? Bruk av dyrkamark til andre formål enn til matproduksjon må drastisk reduseres og man kan ikke tillate seg å bruke dyrkamark til boliger. Til det er den for viktig for fremtidens generasjoner.
Hafslund kunne virkelig skapet seg et utstillingsvindu ved å bygge en ny bydel på fjellgrunn. Noe de selv eier, kun få hundre meter unna.

Større produksjon pr. arealenhet? Det var korrekt, fram til for 20 år siden. Nå klarer vi nesten ikke å øke produksjonen pr arealenhet lenger. Avlingene pr ha (både i Norge og internasjonalt) er omtrent de samme som i 1990. Vi trenger større arealer for å brødfø en større befokning.
Og skulle det komme et gjennombrudd som igjen øker produksjonen pr arealenhet, så trenger alle planter “byggeklosser”, mineraler som som finnes i begrenset mengde i jorda. I dag suppleres det med mineraler fra gruver. Denne suppleringen, også kalt “kunstgjødsel” (et misvisende navn, men det er en annen sak) er begrenset fordi gruveressursene er sterkt begrenset og vi kan uansett ikke ikke få mer planter, og derved mat, enn det som vi klarer å gjøre tilgjengelig som *"byggesteiner" for plantene. Derfor er størrelsene på arealene så viktige: her er det mineraler, i lav konsentrasjon, men det blir sakte frigjort noe fra undergrunnen.

Gjengroing av arealer: det er korrekt. En del av de dårligste arealene er tatt ut av bruk. Dette er arealene med minst produksjonskapasitet. Hafslund er av arealene med størst produksjonskapasitet her i landet. OG MINST LIKE VIKTIG: gjengrodd areal er IKKE BORTE. De kan igjen tas i bruk når behovet (les: prisene) er høye nok at det svarer seg. Det som er nedbygd er borte for all framtid.

Sarpsborg er en postindustriell kommune som sliter med lave levekår, noe vi dessverre deler med mange andre postindustrielle kommuner. Industriarbeidsplasser har delvis blitt erstattet med arbeidsplasser i handelsnæringen, noe som ikke gir en bærekraftig utvikling på sikt. Vi må skape, ikke bare selge! Det å leve må ikke i hovedsak bli å forbruke!

Kommunen har store utfordringer i fremtida, som skal løses. Vi roper på mer penger fra staten, men det er kun en del av løsningen. Lave levekår gir oss kostbare samfunnsproblemer som skal løses, samtidig som det også gir oss mindre i skatteinntekter. Forbedrede levekår vil være bra for hver enkelt innbygger OG for vårt samfunn. Særlig viktig er det for våre barn og unge. Jordvern er viktig. Det er samfunnsutviklingen også! Det skal være minst like bra å bo i Sarpsborg som i andre kommuner i dette landet. Skal vi få til det må det satses OG ofres!

Sarpsborg kommune må ha fokus på samfunnsutvikling, derfor har vi det i høringsutkastet til kommuneplanens samfunnsdel. Det må bli attraktivt å flytte hit for de som har høyere utdanning og god økonomi, for vi trenger dem. Sarpsborg er et helt ukjent sted for alt for mange. Vi må gjøre oss bemerket – på en positiv måte. Gode boligområder er noe av det viktigste vi kan tilby, for å få folk til å flytte hit. Jeg er ovebevisst om at en hyggelig og moderne miljøbydel på Hafslund, vil tilby gode boforhold og virke tiltrekkende på miljøbevisste mennesker. Forhåpentligvis vil den også vil bidra til at de kan finne interesante jobber her! La oss håpe at en miljøbydel kan være starten på en ny storhetstid for Hafslund hovedgård. Gården har en rik historie som det bør bygges videre på!

Vi må motivere våre unge til å ta fokusere på skolegangen. Vi trenger arbeidsplasser for unge og andre som velger å ta eller allerede har høyere utdanning. I dag bosetter alt for mange av våre unge med høyere utdanning seg andre steder enn i hjembyen Sarpsborg. Slik kan vi ikke ha det! Sykehus, vitensenter OG en miljøbydel på Hafslund vil være bra for oss alle, også for de som skal komme hjem igjen eller flytte hit!

Det som forundrer meg med den satsingen på Hafslundbyen som en miljø bydel er, hva skal det gjøres for at det skal bli en miljøbydel? Betyr miljø at de skal satse på fjernvarme fra illeluktende søppelforbrenningsanlegg med høye piper som fordeler den dårlige luftkvaliteten over større områder eller er det andre ting vi ikke vet om med hensyn til miljø. Skal veien utvides med en ny Sarpsbru uten bompenger eller skal det bli som nå, men med større bilkøer som gjør luftkvaliteten ved miljøbydelen Hafslund enda dårligere. Skal man bygge en så stor bydel som Hafslud sikter til, må også veier og annen infrastruktur oppgraderes med ny Sarpsbru uten bompenger.

Det er mye som ennå ikke er avklart ennå i forhold til en miljøbydel på Hafslund. Det som imidlertid er klart, er at muligheten for å realisere dette nå er et faktum. La oss være optimister og håpe at dette er starten på noe som kan bli veldig bra!

Bydelen blir liggende sentralt til, slik at innbyggerne bl a kan benytte seg av kollektivtilbudet (f eks Glommaringen). Økt kundegrunnlag vil igjen gjøre at kollektivtilbudet kan bli enda bedre. Gang/sykkelveg over Glomma nedenfor fossen kan gjøre vegen til og fra bydelen – sentrum for gående og syklende kort. For øvrig tenker jeg at en miljøbydel bør bruke minimalt med energi, ha boliger som er sunne å bo i og som er bygget av miljøvennlige materialer. Jeg tenker også at en miljøbydel skal være grønn og trivelig for mennesker! Google f eks byøkologi , humanøkologi, passivhus, plusshus , økoby, så finner du plenty av info.. Muligheten for å dyrke egne grønnsaker osv bør også vurderes. City gardening er en ny trend i utlandet. Mange steder lager man også hager på hustakene. Mulighetene er mange! Vi mennesker er skapt for stadig å søke nye og bedre måter å gjøre ting på! Hadde vi ikke vært det, så hadde vi levd på stenaldernivå fortsatt!

Det skjer spennende ting i mange land, f eks i Kina, Kanada, England, osv., osv..
Økobyer som planlegges runde om i verden er tenkt å fungere uten CO2-utslipp og uten søppel og skal være fullstendig energiselvforsynt og bærekraftig. Norge er slett ikke langt framme ifht dette og trenger derfor å få fart på utviklingen i så måte, f eks ved en fremtidsretta bydel på Hafslund. Vær så god Hafslund, sier jeg – vis oss hva dere kan :-)

Den billigste og mest miljøvennlige energien, er den som ikke brukes !

Grethe-Lise Ingerø! Du er en god optimist og bystyret trenger slike, men det du nå beskriver er vell litt for optimistisk. Med så mange mennesker på et lite område, vil skape problemer og det med hensyn til infrastruktur. Det trengs en ny 4 felts sarpsbru for trafikken blir statig større og hvem skal betale den, innbyggerne. Den rødgrønne regjeringen har en inflasjonsfobi med hensyn til å bygge landet. Oljefondet har nå antagelig tapt ca 15-20 milliarder kroner på katastrofen i Japan. Hadde vi brukt de samme milliardene på infrastruktur ville vi ha tjent disse milliardene. Før valget til høsten må også Arbeiderpartiet bestemme seg for om de vil ha en bomring rundt Sarpsborg eller ikke.

Vi bygger og utvikler ikke vårt samfunn først og fremst for biler Hallvard. Vi må bygge det for oss sjøl, for oss mennesker!

Tog og buss må for øvrig ta mye av den persontransporten du bekymrer deg for i framtida :-) Kanskje noen kan finne på en eller annen artig og hurtig persontransport fra Hafslund, over elva til sentrum!? Forhåpentligvis vil Miljøbydelen Hafslund også by på en del arbeidsplasser, slik at mange kan få kort veg fra bolig til arbeid. Det er slik vi må tenke i framtida! Vi kan ikke leve med “hver mann sin bil” lenger og vi kan ikke fortsette å bygge mer og mer veger. Da kommer vi i så fall til å kvele oss sjøl til slutt, både med eksos, støy og støv OG økonomisk pga store bygge- og – ikke minst – vedlikeholdsutgifter.

Ja takk! Ny miljøvennlig bydel i Framtidsbyen Trondheim – Brøset.